Sannheten om min mor #1

Min mor har et par gullkorn, minst en episode hver gang jeg møter henne. Så ler vi i gjennomsnittlig 20 min av hvor blond en mørkhåret voksen dame kan være. Det er alt for ofte jeg glemmer ut disse episodene etter kun noen uker, så derfor skal jeg skrive dem ned når de skjer.

Idag foreksempel kom jeg på besøk langveis-fra og slengte min Samsung tablet på bordet. Hadde fått nytt deksel på den siden sist, sånn et som man kan snurre.

Mammi plukker opp dette og sitter stille og kikker på det. Lite legger jeg merke til at hun sliter med å åpne det, faktisk merket jeg det ikke før hun knekker det, legger det fint fra seg på sofaen og spør 'Gjorde jeg feil nå?'

Da bryter hele stuen ut i latter, Mammi løper seg en liten tur ut på gangen med hodet i hendene. Jeg vet ikke sikkert om hun er flau for at hun har knekt det, eller flau fordi hun ler. Når latteren avtar litt begynner vi istedet å diskutere kvalitet på produktet. For det kan da umulig være særlig bra ettersom det var så lett å knekke det. 'Det var ikke SÅ lett' kommer det kjapt fra min mor. Så kjapt at hun ikke har fått tid til å tenke gjennom den kommentaren, så da bryter hele stuen ut i latter igjen.

For hvilket normalt, oppegående menneske innrømmer at de har jobbet hardt for å ødelegge sin datters nye dings? Der andre individer ville stusset over motstanden de møtte over å åpne denne, og gjerne spurt om det skulle være så vanskelig, finnes det er triks for å åpne det. der bare drar hun litt hardere. Og først når hun står der, med en del i hver hånd, først da legger hun det fra seg og spør om hjelp.

I dette øyeblikk...

... ligger jeg flatt på sofaen til Miss Data og glor på tv, det har vi gjort siden kl 17.00

... angrer jeg på at jeg spiste så sykt mye løkringer, for jeg ser på feite ungjenter fra Ameriken på TV. Unnskyld kroppen, vi skal aldri bli sånn. De veier seriøst 100 kg mer enn meg og er 12 år yngre.

... lurer jeg på om det var dumt å bruke 3000,- på en IPLightning hårminskningsmaskin ettersom det tok over 20 min på en halv legg og interessen allerede er borte.

... har jeg endelig klart å lure buksene av Miss Data, så nå ligger vi her, men 75% hårete legger og føler oss feit. Lenge leve nakne disselår.

... prøver jeg å huske alle ting som man må gjøre, adresseendring, si opp reiseforsikringer, betale regninger, endre mobilabbo.

... irriterer jeg meg over alle kjedelige nyheter på nettaviser, og idiotiske artikler om forsvunne barn som kaster stein på hus.

... ønsker jeg meg en liten hund som er glad i meg uansett hvor feit, bleik og hårete jeg er.

... innser jeg hvor kjedelig og uinteressant dette innlegget faktisk ble.

Ung, dum, jente.

Ung? Kanskje, tatt i betraktning. Jeg blir hvertfall bare eldre, det er den veien det går for de fleste. For meg gjerne noe fortere enn normalt. Jeg kan nok tidvis beskrives som en gammel mann fanget i en ung jentes kropp. En bitter gammel mann.

Det er ikke nødvendigvis det at jeg er så bitter heller. Det er vel sånn at i noen tilfeller kan bitter og singel mistolkes som synonymer. Jeg liker å tro at det ikke er slik for meg. Ja, jeg er singel, og noen ganger også bitter, men det har ikke alltid en sammenheng.

Singel ja, det var sånn det var. Enslig, alene, peppermø... the list goes on. Far liker å kalle det enestående, og mener at ingen kan si noe imot det. Vel, nå kan de, han ble jo gift tilslutt han og. Det kan hende jeg og blir det, gift altså. for det er ikke sånn at jeg har sterke religiøse motforestillinger mot parforhold. Jeg tror jeg bare er dårlig på det, men alt er relativt og det kan jo hende jeg bare var dårlig i det eneste forholdet jeg noensinne har hatt. Det kan forsåvidt også hende det var han som var dårlig på det.

Han gikk nå hvertfall videre, og fant det han trengte i en annen dame. Jeg og gikk videre, og fant det jeg trengte i megselv. Og venninner. Det eneste jeg ikke har funnet er vel sex, men nå trenger jeg vel ikke det så mye heller. Jeg tror ikke sex definerer et menneske, eller, kanskje skikkelig god sex. Gjerne det er akkurat sex som definerer visse folk. Jeg tror hvertfall ikke mangel på sex gjør det.

Sex var virkelig ikke poenget mitt, det var bare nok en avsporing, innimellom kan kvinner være litt sånn, mister fokus, selvom vi skryter av at vi kan gjøre to ting på en gang. Poenget mitt var at det var han som måtte finne seg en ny kjæreste for å ha det fint, ikke jeg. Jeg trengte bare litt tid på å finne tilbake gleden i megselv. Og ingenting er tryggere enn det, men så har jeg jo en gammel mann med på lasset. Han hjelper meg med beslutninger som er for omfattende for en liten jente å ta på egenhånd.

En gang i fremtiden kan jeg nok bli en god kone for noen. En pliktoppfyllende vaskekjerring, som steller seg på fredan når det er på tide å legge seg på rygg og snu hodet andre veien. Som bruker ukedagene på å mate barna og stryke skjorter. Og helgene på å servere øl når mannfolket knipser. Kanskje det var det jeg gjorde feil sist, men da var jeg bare et lite barn som ikke visste noe om kjærlighet og plikter, og sammenhengen mellom dem to.

Ikke at jeg vet så uendelig mye om kjærlighet nå heller. Mine erfaringer med den har jeg fra filmer som The Notebook hvor handlingen er lagt til 1940-tallet da ekte kjærlighet sikkert var mer enn et flott eventyr. Siden den gang har hippiene maltraktert 'True Love' prinsippet med 'Free Love', som jeg antar betyr å pule rundt, og feministjævlene har dratt såkalte kvinnerettigheter frem i lyset og knust ideèn om 'Drømmedama'. Jeg tror dette er de viktigste hendelsene som har ødelagt min generasjons mulighet for kjærlighet og kjernefamilien.

Det å pule rundt er ikke så uvanlig lenger, ei heller for kvinner. Ingen gidd å invistere tid og arbeid i et forhold når det bare er å finne seg et nytt. Folk gifter seg med mennesker de har kjent i noen år, i Guds Hus, men kan nesten ikke vente med å skille seg igjen av grunner som: han lå med barnepiken. JAVEL, voks opp, alle ligger med barnevakten, tilogmed Jude Law, du kan takke det glade 60- og 70- tall for denne typen utskeielser. Og du kan takke kvinnerettighetene for at du tror du har lov å reagere.

Jeg hadde egentlig ingen mannsjåvinistiske baktanker da jeg begynte dette blogginnlegget. Men det ender fort sånn med meg, jeg skylder på det svakere kjønn for alt som er feil i verden. Tror det er der den bitre gamle mannen i meg kommer til. Det og brunt brennevin. Eneste interessene han har, den gamle grinebiteren.

Faen, nå mistet jeg tråden igjen. TYPISK meg. Jeg bare avbryter her jeg.

Dagens helt: Ikke Murphy hvertfall!

Dagens helt kan være Haugesund Taxi med de nydeligste og mest positive taxisjåførene. Tilogmed i Stavanger har de lavere takst enn de lokale selskapene, og snille og greie sjåfører som tilbyr meg å sitte på helt til Mortavika for kun en hundrings. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.

Dagens helt kan også være Kystbussen som lar meg sitte på til Bergen uten å betale ekstra selvom det var min egen fraværenhet og uoppmerksomhet som gjorde at jeg lot den bussen jeg egentlig skulle ta kjøre til Bergen uten meg.

Dagens helt kan vel gjerne og være Mammi, hun er så perfekt og knusegod at hun handler frokost til meg sånn at jeg kan spise frokost imorgen før jeg slenger meg på tredemøllen. Dette gjør hun siden jeg kommer en time senere frem enn jeg skulle og derfor ikke rekker butikken selv.

Jeg har vært en vims ser du. Skal besøke familien min idag nemlig. Og siden jeg jobber til 4 så skjønte jeg etter mye tenking at det beste var å ta bussen som går fra byen kl 18:15 ettersom jeg måtte hjemom og hente baggen min. Lang historie to pinlig detaljerte forklaringer kortere: jeg måtte gå en time tidligere fra jobb for å rekke bussen kl 17:10.

Så, når bussen til byen begynner å nærme seg 10 min forsinket og jeg får pækkern, praier jeg en taxi til Tjensvoll og har plutselig 20 min på meg :D Det hjelper lite når jeg lar bussen kjøre forbi, ene og alene for jeg ventet på BERGEN DIREKTE bussen og de har endret heading til 400 Leirvik ( B E R G E N).
Men Monkey vet råd og ringer til Kystbussen så fort som peanøttsmør og forklarer at jeg ble plutselig tilbakestående. Desverre kunne han ikke snu og hente meg, men han kan ringe til han som skal kjøre om en time og si at han må huske å plukke opp mongoen som venter på Tjensvoll. Og dermed har jeg en hel time på å røyke meg kvalm, siden jeg er på slankern og ikke kan spise pølse på Esso.

Bussen kom, og hverdagshelt nr 4 lar meg sitte på uten ekstra utgifter ettersom jeg har jo betalt for en buss jeg ikke tok. Og godt var det, for når jeg dro med meg den tunge baggen min bort på Kiwi for å kjøpe en 20pk Kreft så glemte jeg helt å ta ut penger til neste buss. Jeg var så opptatt med å mane frem viljestyrke fra alle mine år som anorektiker, slik at jeg skulle kunne motstå hvetebolle-fristelsen. Det klarte jeg, posen ligger uåpnet i vesken min.

Derimot trøkket jeg ferge-mat i gapet, og det er nok 100 ganger verre. Men det skal aldri skje igjen.
Jeg har hvertfall kommet meg avgårde. Så litt feil tok nok Murphy, det holdt at 70% av alt som kunne gå galt gjorde det!

S-town baby!

Nå er jeg tilbake i gamle trakter. Vel, litt nye også ettersom jeg bor hos min vakre kollega, Miss Data. Har vært her i en uke og det har gått mer eller mindre smertefritt. Fått jobbe masse, men har fremdeles masse jobb igjen som må gjøres. Neste uke tror jeg at jeg kjører på med så lange dager som mulig. Dette savner jeg, å kunne jobbe døgnet rundt og slippe unna tanker som måtte oppstå.

Jeg har ikke mulighet til å kjøre denne typen overtidstimer på Lagunen. I tillegg er butikken der så liten så du kommer til å treffe på folk uansett hvor du sitter deg ned for å jobbe. Jeg savner Forus, jeg var ganske sikker på det når jeg satt i Bergen og bare tenkte på det, men nå når jeg har kommet hjem og vært her er jeg mer sikker enn noensinne. Og jeg savner mest av alt de godeste jentene mine her. Og den godeste 'Ruth'!

Nå ligger jeg i sofaen og lurer på hvor det blir av Miss Data. Vi dro på vors i naboblokken igår og siden har jeg ikke sett henne. Sliten og jævlig som jeg var ble jeg vel litt sendt hjem. Prøvde så godt jeg kunne å komme i humør, men var en dass så det gikk ikke. Dermed gikk jeg hjem når de andre begynte å snakke om byen.

Miss Data kom aldri hjem :) Det betyr at hun har fått beten. Hun lever, det vet jeg hvertfall, og er sliten og bakis og skulle nok ønske jeg hadde bil. Men det har jeg ikke. Jeg og skulle ønske jeg hadde bil, da kunne jeg kjørt ut og tatt litt sol, og kjøpt Cola. Og fått høne til middag hos min far, eller var det gås? Noe gudd hvertfall.

Nå svinger jeg meg rundt og rydder vekk alt som lukter drit og alkohol sånn at Miss Data slipper å spy når hun kommer hjem fyllasyk! Så tar jeg meg en lang tur på en kort brygge.

Hun..

Du ser henne, drømmer, og faller pladask

Det kan ei være ekte når følelsen er så rask

Hun bruker sin sjarm og slik oppnår hun makt

Hun utstråler sex uten ord som blir sagt

Hun er alt du begjærer, hun er selve magien

Hun er nesten feilfri med den perfekte symmetrien

Hun kan det å flørte, hun kan det å friste

Hvert minutt sammen teller, det er ingen tid å miste

Hun er kald og kynisk, men skjønnhet regjerer

Begge vet at det er det du ikke ser som appellerer

Hun gjør som hun vil, lar lystene styre

Alt uten anger, det er ren prosedyre

Hun er dybden i sangen, hun er selve refrenget

Men en lykke som dette kan ei vare lenge

Ikke nyt det for mye, ikke føl deg bekvem

Den du drømmer hun skal være vil ei bli med deg hjem

Når hun forsvinner er sorgen bisarr

Ikke riv opp i såret for slikt skapet arr

Hjertet gjør som det vil, ingen regler og lover

Savnet tar først slutt når døden tar over

Verdens nydeligste...

Har jeg fortalt om min vakreste venninne? Hun som kjenner meg bedre enn noen andre, og som jeg blir så ufattelig engasjert av å snakke om?



K-line og meg hadde det som noen kanskje vil synes er en noe spontan og merkelig start på vennskapet. Etter å ha truffet hverandre to ganger på vors kom hun hele veien fra Bergen for å besøke meg i Stavanger i en hel uke. The beginning of a beautiful friendship.. True story!

Dette intelligente, oppegående, sprøe mennesket er gleden i min hverdag. Det er kjærlighet, mye sterkere enn noe kjæresteforhold jeg noensinne har hatt. Respekten jeg har for henne kan ikke måle seg med noe annet enn Mammi!



Vi gjør så mye tull og tøys og faenskap, mens i neste øyeblikk kan vi prate alvorlig om både egne problemer og kriser i verden. Det er svært få venninner jeg har hatt opp gjennom tidene som dekker alle sosiale behov. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i mine andre venninner også.

Den felles interessen som kanskje står høyest hos oss er vin, og med det grunnlaget tror jeg vi skal klare oss gjennom det meste. Og det er mest sannsynlig vinen vi har å takke for humoren og språket og minnene. Vi har et 'naturlig utviklet' ordforråd som kanskje andre vil ha problemer med å forstå til tider, egne ord og uttrykk som bare har sneket seg inn i dagligtalen. Som såkalt Tasta-engelske oversetting av norske uttrykk eller direkte fornorskelse av engelsk.



En annen ting som er supert med dette nydelige individet er at vi utfyller hverandre perfekt. Hun er flink å lage mat, jeg er flink å rydde og vaske. Vi er like matvrak med ganske like preferanser i matveien, så det ble en del etegilder i 'samleier' perioden vår i S-town. Som forsåvidt kanskje er den beste perioden i livet mitt når jeg nå ser tilbake på det.

Det som er veldig spesielt fra min side er ønsket om å glede dette mennesket med små uforutsette 'gaver'. Det virker forsåvidt å gjelde fra hennes side også. Vi kan finne på å kjøpe et eller annet som minner oss om den andre, eller vi vet at den andre har snakket om. Mest truser, solbriller, ducks eller øredobber. Eller lage middag til hverandre. Det er mye kjekkere å få en liten uforventet oppmuntring enn feks en dyr bursdagsgave som man ikke ønsket seg!



Jeg kunne fortsatt i det uendelige om dette aller mest vidunderlige vesenet. Men jeg må faktisk komme meg på jobb, jeg gleder meg nemlig så mye til å være ferdig for da skal jeg fnise og knise med K-line!

Kelly Clarkson sier det best. My life would suck without you!