Philophobia?

Kan det være dette jeg lider av? Det betyr forresten frykt for kjærlighet og å være forelsket og sånne ting i de baner der. Jeg er faktisk ikke klar for å bli gla i noen på den måten. Jeg har vært forelsket en gang før og det var jo fint det, sålenge det varte. Men jeg vil ikke dit igjen tror jeg.

Jeg vet ikke hvorfor jeg kun klarer å gi komplimenter til folk når jeg vil ha noe utav det, når det egentli bare er en stor overdrivelse, eller ren løgn. Hvorfor jeg kun interesserer seg for folk som ikke vil ha meg... som de gifte eller andre som lider sterkere av philophobia enn meg. Det er nok bare tryggere da tenker jeg. For da vet jeg at det ikke kan bli noe.

Det som jeg tror jeg er mest redd for er nok det å skulle dele sitt alt og innerste med en person, for la oss innse det, gutter er like lite ekte som vi er. Utenom at de gangene jeg faktisk er ekte virker folk å like meg bedre enn når jeg prøver å spille at jeg er snill og omtenksom. ALTSÅ, jeg er veldig snill og omtenksom, men noen ganger skrur jeg det opp noen hakk og spiller at jeg er det enda mere.

Jeg vil jo være meg, jeg vil ikke forandre meg for noen. Uffe og Naboen skal jo skaffe seg leilighet og gå på skole til neste år, så skal vi ta bartenderkurs etter det. Jeg skal jo nyte livet, jeg skal jo høre MIN musikk, bruke så lang tid jeg vil på badet, poppe en pils på en tirsdag om det er det jeg føler for. Jeg kan virkelig ikke få noen kjæreste nå! Det passer bare ikke.

Pluss tanken på at jeg kanche går glipp av noe/noen skremmer vannet av meg. Ingen må få holde meg tilbake. Kanche kjæresten min viser seg å ikke være min prins likevel, og så har jeg latt den egentlige drømmegutten bare passere forbi. DET er muligens det som skremmer meg mest. Sammen med tanken på at jeg tydeligvis ikke er noe flink på å være kjæreste, siden jeg drev min forrige inn i armene på en fremmed. Misforstå meg rett, jeg er ikke deppa over det. Det er sånn som skjer og sånn som må til.

Off så mange tanker... og bare for å overbevise megselv om at det er riktig å ikke falle for en viss en. Hvor feil er det på en skala fra 1 til 10 å henge hos noen til kl 12 og drikke pils og se på tv og være kompis når du vet at de egentli muligens har bittelittegranne lyst på deg? Sender det feile signaler? Jeg prøver å ikke sende feile signaler... Men jeg syns det er så dumt og når han sier så mye fint til meg å ikke si NOE som helst tilbake, for han er jo en heit og herlig fyr. Det er bare ikke riktig tid i livet å slå seg til ro. ÆSJ OG UFF; det kunne jo hende jeg ble forelsket og forandret meg og plutselig ville ha barn og sånne greier. Halleminn... Jeg må aldri la det skje. Sorry Heit, det er så altfor mange grunner til at det ikke kan bli noe nå.