Det er livets store spørsmål... Jeg skal spare dere bilde av hvordan rommet mitt ser ut idag, for det er ikke BARE det som er problemet. Eller jo, det er grobunnen i problemet hvertfall. Jeg har mistet batteriet til kameraet mitt, eller dvs det er et sted på rommet, sikkert under klærene, jeg vet bare ikke hvor.
Grunnen til at batteriet ikke lenger er i kamera er fordi det trengtes lading, men da jeg skulle stappe det i laderen fant jeg ikke laderen under alle klærene. JO, jeg fant en lader, men det var til det kamera som nå er på reperasjon fordi jeg mistet det i et gulv som ikke dempet fallet ved hjelp av masse klær :S
GOSH, hvertfall jeg husker klart og tydelig at jeg la batteriet ytterst på senga der jeg hadde scoopet vekk den schvære deilige dobbeldynen min, ( pluss Uffe sin enkeldyne som ligger klar her til når hun skal campe, noe som er så å si hele veien :D ) og plutselig noen dager senere når jeg kom på at jeg ville ta bilde av noe så var batteriet vekkebort.
Skjønner ingenting. Ikke har jeg tid til å rydde heller, og ikke har jeg noe sted å rydde alle klærene til! Jeg har for lite skap, eller evt for lite gulv. Eller så er mamma rett og slett for effektiv, jeg kan ikke reise vekk mer enn en helg jeg før hun har kidnappet alt skittentøyet mitt og vasket det.
Skjønner hun ikke at hvis jeg skal ha plass i skapet mitt må minst en måneds forbruk av klær ligge til vask? Herreguuud, dette er takken for å bo gratis hjemme, rene klær uten å forbrenne så mye som en kalori. Tror jeg må skrive et takke kort. Ironisk godt jobbet mamma, ironisk godt jobbet!
Tre tusen ord om tiden
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar