Evigvarende trassalder...

Mesteparten av befolkningen har vært gjennom den, den perioden i livet da alt må protesteres mot. Ingenting er godt nok og beste løsningen på alt er å bare rømme. I de fleste tilfelles innebærer rømningsforsøkene en time eller to i trehuset i hagen, eller evt med et glass saft hos naboene.

Jeg vil tro at de fleste av oss mennesker vokser fra dette, somregel rett etter 4 års alderen, men ikke jeg. Oh no, jeg har fremdeles en utemmelig dragning mot fare og forbudte ting. For å ikke glemme sølepytter, SØLEPYTTER, jeg simpelthen elsker dem. Det er min hemmelige kjærlighet. Vel, ikke fullt så hemmelig nå lenger.

Jeg har også andre, gjerne litt mer negative trassalder tendenser. Jeg sluttet feks aldri å sparke hardt i saker, som dørkarmer og bordben for å utagere mitt sinne mot regler, eller det å i det hele tatt få et nei. Dette resulterer ofte i at jeg skader megselv mer enn dørkanten, som igjen resulterer i å snu seg tilbake til det mennesket som øyeblikket før har vært sentrum for all min irritasjon. Og nå, med dirrende lepper og bedende øyne, er tiden inne for å få trøst.

Et annet barnlig særpreg jeg kan nevne, nå når vi uansett er inne på avsløringer. Jeg har en formening som jeg ikke klarer å endre: at jenter ser best ut med langt hår. Det gjelder opp til 30 års-alderen, og uansett hvor fint ditt korte hår er så kommer jeg til å innbille meg om at du ville sett bedre ut med langt!

Nå må vel disse pinlighetene snart ta slutt sitter vel du og tenker.... men det er EN ting til:
Jeg venter alltid med å tisse helt til det nesten er for sent. Da spesielt om jeg ser på tv. Jeg klarer ikke å tvinge megselv til å ta det halve minuttet der tar å løpe ut for å tisse. Jeg må alltid vente til det er reklame, men når den kommer har jeg mest sannsynligvis glemt helt hva jeg skulle.

Aich, på en skala fra 1 til 10... hvor mye er det på tide å vokse fra seg disse sidene?