Det finnes en første for alt...

Det sies at det finnes en første for alt. Nå skal det også innrømmes at dette ikke er min første blogg, jeg har prøvd det før. Men det var liksom ikke helt ordentlig... hvis dere skjønner: jeg satt meg ikke helt inni det, ga ikke hele og fulle meg i det. Litt som Bill Clinton: I did not inhale.

Denne gangen skal jeg virkelig gi det er realt forsøk. Men hvordan gjør jeg det? Hva blogger jeg om? Livet? Jobben? Mine ikke-eksisterende hotte boytoys? Livserfaring? Hvor mye har man av det som liten jentunge i 20-årene? At man ikke skal ta på varme plater? Eller går dette under barndomslære? Foreløpig virker dette som det samme for meg. Det jeg har å skrive om er liksom litt for dagligdags, negler som knekker og bad-hair days. BORING!

Jaja, denne andregangs jomfruturen gikk jo smertefritt. Da gjenstår det bare å se om jeg klarer å å fortsette dette da? Holde tempoet oppe, få det like mye inn i rutinene som morgenrøyk og kaffi? Og kanskje enda viktigere skjer det noe i livet mitt som er verdt å bruke tiden sin på å lese?