søndag 16. oktober 2011

S-town baby!

Nå er jeg tilbake i gamle trakter. Vel, litt nye også ettersom jeg bor hos min vakre kollega, Miss Data. Har vært her i en uke og det har gått mer eller mindre smertefritt. Fått jobbe masse, men har fremdeles masse jobb igjen som må gjøres. Neste uke tror jeg at jeg kjører på med så lange dager som mulig. Dette savner jeg, å kunne jobbe døgnet rundt og slippe unna tanker som måtte oppstå.

Jeg har ikke mulighet til å kjøre denne typen overtidstimer på Lagunen. I tillegg er butikken der så liten så du kommer til å treffe på folk uansett hvor du sitter deg ned for å jobbe. Jeg savner Forus, jeg var ganske sikker på det når jeg satt i Bergen og bare tenkte på det, men nå når jeg har kommet hjem og vært her er jeg mer sikker enn noensinne. Og jeg savner mest av alt de godeste jentene mine her. Og den godeste 'Ruth'!

Nå ligger jeg i sofaen og lurer på hvor det blir av Miss Data. Vi dro på vors i naboblokken igår og siden har jeg ikke sett henne. Sliten og jævlig som jeg var ble jeg vel litt sendt hjem. Prøvde så godt jeg kunne å komme i humør, men var en dass så det gikk ikke. Dermed gikk jeg hjem når de andre begynte å snakke om byen.

Miss Data kom aldri hjem :) Det betyr at hun har fått beten. Hun lever, det vet jeg hvertfall, og er sliten og bakis og skulle nok ønske jeg hadde bil. Men det har jeg ikke. Jeg og skulle ønske jeg hadde bil, da kunne jeg kjørt ut og tatt litt sol, og kjøpt Cola. Og fått høne til middag hos min far, eller var det gås? Noe gudd hvertfall.

Nå svinger jeg meg rundt og rydder vekk alt som lukter drit og alkohol sånn at Miss Data slipper å spy når hun kommer hjem fyllasyk! Så tar jeg meg en lang tur på en kort brygge.

onsdag 5. oktober 2011

Hun..

Du ser henne, drømmer, og faller pladask

Det kan ei være ekte når følelsen er så rask


Hun bruker sin sjarm og slik oppnår hun makt

Hun utstråler sex uten ord som blir sagt


Hun er alt du begjærer, hun er selve magien

Hun er nesten feilfri med den perfekte symmetrien


Hun kan det å flørte, hun kan det å friste

Hvert minutt sammen teller, det er ingen tid å miste


Hun er kald og kynisk, men skjønnhet regjerer

Begge vet at det er det du ikke ser som appellerer


Hun gjør som hun vil, lar lystene styre

Alt uten anger, det er ren prosedyre


Hun er dybden i sangen, hun er selve refrenget

Men en lykke som dette kan ei vare lenge


Ikke nyt det for mye, ikke føl deg bekvem

Den du drømmer hun skal være vil ei bli med deg hjem


Når hun forsvinner er sorgen bisarr

Ikke riv opp i såret for slikt skapet arr


Hjertet gjør som det vil, ingen regler og lover

Savnet tar først slutt når døden tar over