Jada, jeg vet.. ingen overraskelse med mine alkoholproblemer. Derimot vet jeg nå hva jeg drikker og de. Jeg kom hjem igår til min nydelige mamma og pappa. Og min superdigge seng. Jeg har vært på barskolan i 3 uker og lært meg å like masse nye greier som har alkohol i seg. De som kjenner meg vet jo at jeg egentli er et Hansa-menneske som trives best med bare det, men nå har jeg fått en ny favoritt som jeg savner allerede.
Egentli ingen overraskelse her heller tror jeg. Det er whiskey i den, åååh Whiskey <3
Fucking shit man, eg glemte kånå mi i Magalagaland. Det er forresten der jeg har vært. Den skitne tøsen bestemte seg for å bli igjen i en måned siden hun ikke savner noen i Bergen uansett. Utenom Hansa da, men jeg har åpnet en allerede nå før kl 10 idag og mamma prøvde å tvinge meg til å være SOBER i en mnd, dårlig samvittighet? Ikke ovenfor Hansa hvertfall, vi elsker hverandre og det var jo over 3 uker siden jeg har kost med han. Denne er ikke for min egen del, den er for Pegis.
Jeg preiker piss, det gjør jeg jo alltid. Nå skal meg og Hansa ta oss en lang og god norsk dusj uten klor og ekkelskap i vannet og endelig føle oss bra. Honest to God motherfuckers, jeg har følt meg vemmelig i 3 uker og ikke giddet å hverken sminke meg eller prøve å se bra ut. Dead man walking kinda.
Jeg ser ut som jeg er skambankt forresten. Litt av det er ekte glede, men det trenger vi ikke snakke om. Jeg har blåmerker og bristet ribbein og vet ikke helt sikkert hvor det kommer fra. Noe er nok flairingen sin feil, jeg kaster nemli flasker på megselv. Men noe er nok beint frem fylla. Det pleier å være sånn. Nei for fucks sake, eg tar meg en frokostrøyk og resten av ølå mi, så blir det den etterlengtede dusjen.
