MIA!

Jeg elsker shades, jeg har egentlig en del av dem. Utenom at jeg vimser dem vekk hele veien.

Denne fyren, med mine røde shades, stakk av med dem den kvelden. Og fremdeles mangler det noe i livet mitt. Nettopp disse shadesene. Og et par gule, og et par svarte, og noen jævla dyre mongosvære. Og helt sikkert flere jeg ikke kommer på akkurat nå.

Det skal sies at jeg lot han ta de med seg da han dro. Men han utnyttet meg på det groveste. Mannen har jeg aldri møtt før, og kommer nok ikke til å treffe igjen. Men jeg var full og han smilte så søtt når han spurte om å få låne de. Utnyttingen kommer her: han lovte på tro og ære å levere dem tilbake. Et løfte i fylla er verdt mer enn noe annet for meg.

Hva jeg sa til megselv for å overtale meg om at det var greit at han stakk av med dem kan jeg eventuelt bare svare på i et like beruset øyeblikk. Det er ikke lett å si hva jeg tenker med i disse situasjonene.

Poenget er forsåvidt: Ikke lur meg til å låne vekk ting jeg verdsetter så høyt når jeg har konsumert alkoholholdige drinker. Spesielt ikke solbriller, smykker og ringer, glattkjøringsbanen min, ikke sengen min i det hele tatt forsåvidt. Ikke hodeplagg, mobiltelefon eller Britneycdene mine. Dette er ting jeg er glad i og føler meg naken uten. Og det er ikke på den positive måten som nakenhet vanligvis betyr for meg!

I desperasjon tyr man til utradisjonelle løsninger!

Jeg har leitet etter røyken min i over en time nå. Og jeg driter i om leite er et ånkli ord eller ikke. Forsåvidt vet jeg at ånkli skriver ordentlig, men jeg uttaler det ikke slik og da får det bare være. I desperate situasjoner får folk bare overleve utbruddene mine, eller gjøre noe for å forhindre dem.

Det er en time siden jeg begynte å leite etter de fordømrade kreftpinnene som jeg virker å bare ville ha når jeg ikke kan. Og det er ikke nikotin eller andre dødelige unødvendigheter jeg lengter etter når lysten setter inn. For jeg fant snusboksen min, hvertfall 5-6 ganger. Den bare var ikke god nok i situasjonen.

Jeg fant røyken min også, nettopp da jeg tok opp pcen for å skrive et blogginnlegg om hvor satans irriterende det er å gå å leite på de samme plassene flere ganger uten å finne noe. Rett etter jeg hadde stappet 'en god nr 2' under leppen. Jeg har sett under pcen minst 3 ganger den siste timen. Og under alt annet som ligger i sengen. Men den var der ikke da.

Igrunnen tror jeg det lureste hadde vært å bare stæsje noen 10 pakninger rundt forbi på ulogiske plasser. Plasser jeg bare leiter i desperasjon. Som sminkeskuffen på badet, kjøleskapet, verktøyskassen, undertøysskuffen, skoskapet. Det skjer, etterpå skal jeg kjøpe inn minst 5 10-pakninger! Jeg kommer ikke til å huske hvor de er før de er strengt nødvendige.

Er det lurt å ha ferdigrøyk i kjøleskapet forresten? Eller bør jeg legge fra meg en badle der? Mmmm, badle, det er lenge siden jeg har hatt!

Nei faen heller, jeg går ut og tar den etterlengtede kols-staven min!

Can someone please explain how emptiness can fill a room
Or like how one can be so loved and still they have to die too soon
Why don't I find the comfort even in the safest song
And how come only four short minutes seem to last so long