Jeg har fått ny jobb... Ja, det er jo over en uke siden nå da, men jeg har bare glemt å fortelle om det. Men bedre sent enn aldri, pluss det blir alltid bedre når dere har fått glede dere litt:)
Det er fredag og timeplanen er hektisk som faen, som Ari Behn ville sagt det. Jeg har skole 08.15 - 11.30, kjøretime 12.00 - 13.00 og første arbeidsdag 13.00 og utover. Jeg våkner av at jeg må pisse.. Jeg er naken og med et ukjent bankkort på nattbordet. WTF? Jeg kler meg aldri naken for bare å sove. ALDRI!! Og hvem i helvede sitt bankkort er det? Hvor var jeg forresten igår? Jeg prøver å lytte om muligens eieren av bankkortet er på badet mitt. Nei, ingen lyder. Har muligens denne eventuelle ukjente kk'en min glemt bankkortet her? Off, jeg kan da ikke huske å ha dratt med meg noen hjem, og jeg er defintivt ikke øm i kusa. Har jeg snodd det jævla bankkortet da? Det er ikke typisk meg å kokke bankkort på fylla.
Etter å ha grublet en stund uten noe særlige resultater manner jeg meg opp og ser på kortet. Oooh, flaks. Mamma sitt, når jeg tenker meg om var hun vel innom her tidligere for å si god morgen. Jeg kan svakt huske å ha blottet puppene ufrivillig for hun, på dette tidspunktet visste jeg jo heller ikke at jeg var naken. Men hvorfor har hun lagt fra seg bankkortet sitt hos meg? Jo selvsagt, for kjøretimen. FAEN, kjøretime. Kl er 11.50 og jeg skal kjøre om ti min. Jeg sjangler meg inn i dusjen og pusser tennene to ganger før jeg halvveis løper, halvveis snubler oppover bakken, vi møtes heldigvis bare to min fra huset mitt. Kjørelæreren ringer når jeg er på vei, "rett rundt svinger" grynter jeg inn i røret. Jeg skjønte egentli ganske fort at det var ikke vits å prøve meg på å kjøre engang, det var igrunnen liten tvil om at jeg fremdeles hadde ganske god promille. "hva gjør vi da?" spør jeg etter å ha avslørt akkurat hvor full/bevisstløs jeg var dagen før. Det ender opp med litt teori om hvor man fyller olje, spylevæske og andre saker som jeg egentli kan fra før av. I bakhodet angrer jeg hele timen på at jeg ikke tok imot tilbudet om å heller kjøre og spise frokost.
Hun kjører meg til jobb, min kjørelærer er verdens søteste og kuleste. Hele veien förer hun meg med dropser og tyggi, for jeg stinker tydeligvis usannsynlig dårlig. Jeg er fremme på jobben ca 13.05, men de visste om kjøretimen og var forberedt på at jeg muligens ble noen minutter forsinket. I over en time sitter jeg på kontoret med sjefen og prøver å forstå hva han snakker om, det er lønnsbetingelser og arbeidstider og kontrakt, jeg tror jeg spør de samme spørsmålene om og om igjen. Han vet jeg er full, jeg er for dum for å lyve. Men han mumler noe ord om at ingen andre trenger å vite hvorfor jeg er dårlig, det er vår hemmelighet. Jeg digger sjefen min, kan man være heldigere?
Det begynner å bli på tide å gjøre noe, vi tar en røyk, skifter til jobbklær og vandrer ned i kassen. Hun som skal lære meg opp har kunde så det blir til at vi må vente litt, det er da det skjer: kaldsvette, hjertebank, det begynner å svimle, jeg setter meg litt ned. Sjefen kommer bort og spør om det går greit. Og det skal jeg love deg det ikke gjør, men det tør jeg ikke si, jeg tør faktisk ikke åpne munnen i det hele tatt for jeg kjenner plutselig at: JEG MÅ SPY. Herreguuud, jeg kan ikke spy ned sjefen min allerede første dagen, det blir for dumt. Jeg hører noe mumling rundt meg om at visst jeg er dårlig bør jeg kanche bare gå hjem. Det holder for meg, jeg reiser meg, prøver meg på et smil og vinker mens jeg går mot utgangsdøren. Det vinket betyr snakkis på tirsdag, jeg stikker. Men jeg vet ikke om de forstod det.
Det hjelper med litt luft, trangen til å spy går over. Jeg går til garderoben og skifter tilbake til mine egne klær. På vei ut stikker jeg hodet inn på kontoret til sjefen og leverer en liten beklagelse og et løfte om å ordne opp i inntrykket neste uke. Han sier at han har troen på meg og at jeg ikke må tenke på at han tenker på det, for han tenker faktisk ikke på det. Men det ble litt for mye tenking for meg så jeg bare nikker og smiler og begynner på turen hjem. Jeg sovner ca kl 15.00. Våkner igjen 21.30 på kvelden, må pisse og få i meg noe mat og vann. Jeg har fått en mld av sjefen. Noe god bedring og ønsker meg en fin helg og gleder seg til å bli kjent med meg. Det der var litt mer enn jeg syns jeg fortjente, men nå gruer jeg meg ikke fullt så mye til å dra tilbake. Håper bare han også klarer å holde på hemmeligheten vår.
Tre tusen ord om tiden
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar