Gone with the wind...

Idag ble jeg hentet av onkel etter en lang og udugelig dag på jobben. Så kjørte han meg hjem til far der det var mat kort tid etter ankomst. Digg! Noen var kjempesulten, selvom de søteste jentene på jobben hadde laget pastasalat til lørdagslunch. Under middagen kom det frem at min kjæreste lille stesøster og kjæresten hadde slått opp og hun holdt på å pakke tingene sine der ute i leiligheten.

Det sier seg selv at meg og Elisabeth (kånå til far og mor til min stesøster) slengte oss i transporteren og kjørte som et uvær for å hjelpe til. Hun hadde allerede pakket en del klær og plukk når vi kom, men herfra gikk det fort fort fremover. Etter 3 kvarter var vi på vei hjem til far. Alt var pakket ut av leiligheten og inn i bilen. Det var helt sykt når jeg tenker meg om.

Sitter det noen ulykkelige sjeler i et horribelt forhold der ute som gremmes over tanken på å flytte fra sin forferdelige kjæreste, men som gruer seg tiil selve flyttingen og tenker at det blir for tøft og tungt. Ikke faen, det fixes så fort og gale når du bare har rette folka til å hjelpe deg :)

Snart skal jeg flytte mine ting til far sjøl. Blir stress, men med disse herlige damene på mitt lag så går alt bra. Skulle bare ønske det ville gå like raskt som nå idag!