Sannheten om min mor #1

Min mor har et par gullkorn, minst en episode hver gang jeg møter henne. Så ler vi i gjennomsnittlig 20 min av hvor blond en mørkhåret voksen dame kan være. Det er alt for ofte jeg glemmer ut disse episodene etter kun noen uker, så derfor skal jeg skrive dem ned når de skjer.

Idag foreksempel kom jeg på besøk langveis-fra og slengte min Samsung tablet på bordet. Hadde fått nytt deksel på den siden sist, sånn et som man kan snurre.

Mammi plukker opp dette og sitter stille og kikker på det. Lite legger jeg merke til at hun sliter med å åpne det, faktisk merket jeg det ikke før hun knekker det, legger det fint fra seg på sofaen og spør 'Gjorde jeg feil nå?'

Da bryter hele stuen ut i latter, Mammi løper seg en liten tur ut på gangen med hodet i hendene. Jeg vet ikke sikkert om hun er flau for at hun har knekt det, eller flau fordi hun ler. Når latteren avtar litt begynner vi istedet å diskutere kvalitet på produktet. For det kan da umulig være særlig bra ettersom det var så lett å knekke det. 'Det var ikke SÅ lett' kommer det kjapt fra min mor. Så kjapt at hun ikke har fått tid til å tenke gjennom den kommentaren, så da bryter hele stuen ut i latter igjen.

For hvilket normalt, oppegående menneske innrømmer at de har jobbet hardt for å ødelegge sin datters nye dings? Der andre individer ville stusset over motstanden de møtte over å åpne denne, og gjerne spurt om det skulle være så vanskelig, finnes det er triks for å åpne det. der bare drar hun litt hardere. Og først når hun står der, med en del i hver hånd, først da legger hun det fra seg og spør om hjelp.