I sammenheng med det forrige blogginnlegget mitt kan jeg fortelle om en teori min gravide venninne har. Jeg nevner at hun er gravid for jeg innbiller meg at man er litt smartere og hvertfall mer følsom for ting og tang da. La oss i noen måneder kalle henne for Pilf.
Teorien til Pilf går hvertfall ut på 2 ting:
1. Noen uti universet spiller meg et puss, du vet hele to fyrer, ene vil ha deg når du vil ha den andre og når du vil ha den andre vil den ene ha deg litt likevel og frem og tilbake. Noen, eller noe, har det dritmorsomt med å kaste meg som en ball mellom utfordringer.
2. Grunnen til at de gjør det er at jeg (påvirket av tv som alltid) har bestemt meg for å starte et bedre liv. Jeg skal minske ned på mine harmløse hvite løgner OG si mindre stygge ting til folk som jeg egentli ikke mener. Du ser, Pilf tror kanche at dette kan være dette/disse i universet et sted's måte å vise at jeg kødder med naturen når jeg prøver å forandre noe. Det blir liksom en ubalanse der. Kanche er jeg faktisk skapt for å være sur, sarkastisk, skeptisk.. Rett og slett en Satans Høyre Hånd.
Så, hva tror dere? Er ikke dette helt typisk for alle da?
Tre tusen ord om tiden
for 5 år siden
2 kommentarer:
Jeg liker deg når du er sur, sarkastisk og skeptisk. Det stopper meg absolutt ikke fra å mene at du er verdens mest fantastiske kvinnfolk. Og typisk for alle er det nok ikke, men det er noe av det som gjør deg så diggbar. Du er noe for deg selv, og jeg elsker det!
Legg inn en kommentar