I desperasjon tyr man til utradisjonelle løsninger!

Jeg har leitet etter røyken min i over en time nå. Og jeg driter i om leite er et ånkli ord eller ikke. Forsåvidt vet jeg at ånkli skriver ordentlig, men jeg uttaler det ikke slik og da får det bare være. I desperate situasjoner får folk bare overleve utbruddene mine, eller gjøre noe for å forhindre dem.

Det er en time siden jeg begynte å leite etter de fordømrade kreftpinnene som jeg virker å bare ville ha når jeg ikke kan. Og det er ikke nikotin eller andre dødelige unødvendigheter jeg lengter etter når lysten setter inn. For jeg fant snusboksen min, hvertfall 5-6 ganger. Den bare var ikke god nok i situasjonen.

Jeg fant røyken min også, nettopp da jeg tok opp pcen for å skrive et blogginnlegg om hvor satans irriterende det er å gå å leite på de samme plassene flere ganger uten å finne noe. Rett etter jeg hadde stappet 'en god nr 2' under leppen. Jeg har sett under pcen minst 3 ganger den siste timen. Og under alt annet som ligger i sengen. Men den var der ikke da.

Igrunnen tror jeg det lureste hadde vært å bare stæsje noen 10 pakninger rundt forbi på ulogiske plasser. Plasser jeg bare leiter i desperasjon. Som sminkeskuffen på badet, kjøleskapet, verktøyskassen, undertøysskuffen, skoskapet. Det skjer, etterpå skal jeg kjøpe inn minst 5 10-pakninger! Jeg kommer ikke til å huske hvor de er før de er strengt nødvendige.

Er det lurt å ha ferdigrøyk i kjøleskapet forresten? Eller bør jeg legge fra meg en badle der? Mmmm, badle, det er lenge siden jeg har hatt!

Nei faen heller, jeg går ut og tar den etterlengtede kols-staven min!