(fjern)Kontroll-freak!

Ingenting er verre enn å sitte å se på tv med folk som har andre tv-vaner enn degselv. Jeg foreksempel er et reklame-menneske, jeg har tvangstanker som gjør at jeg MÅ vite hva alle reklamene er for. Også liker jeg å vite hva de sier også. Papsen hater reklamer, så med engang det blir pause i et program trykker han favorittknappen sin: MUTE! For dem som ikke vet hva det er for noe så er det en ubrukelig drittknapp som gjør at lyden går av. Med engang, ikke sånn lavere- lavere-stille som jeg foretrekker. Men bare plutselig tyst.

Jeg hater den knappen. Jeg liker å ha lyden på til enhver tid sånn at jeg ikke kan høre surringen i mitt eget hue. Det er liksom liten vits å ha bilde på når man ikke skjønner en dritt. Også skifter han kanal hele tiden. Det gjør mamma også når det er hun som har fjernkontrollen. Det er ikke så ofte hun har den, det er somregel pappa. Men så er det nok der hun har lært seg triksene også, mute og kanalbytte. Så ser de akkurat lenge nok på kanalen til at du skjønner hva du ser på og lurer på hva de skal si eller hva som skal skje. Og da, midt i spenningen, skifter de kanal.

Nyhetene foreksempel, er noe jeg klarer meg fint uten. Ikke leser jeg særlig mye aviser heller. Det er rett og slett for mye kjipt som skjer rundt forbi til at jeg skulle ha glede av å vite om det. Hverdagen blir litt bedre om man bare ikke vet om de som sulter og tørster og dør i Haiti, eller småbarn som blir voldtatt av andre småbarn. Nå må jeg nødt for å føle sympati og empati for mennesker som ikke vet hvem jeg er engang. Jeg har nok medfølelse for mine nærmeste, men er redd den tar fort slutt dersom jeg skulle bry meg om alle andre også. Men når nyhetene er på er det akkurat som om jeg faktisk hadde tatt den helvedes mute-knappen og pælmet den ut vinduet sånn som jeg har drømt om uendelige ganger, da brukes den ikke.

TvNorge dokumentarene derimot bare ELSKER jeg. Hallooo, folk med to hoder, feite jævler, skjeggete damer, rynkete og svaksynte 6-åringer pluss mødre som ammer i 7 år. Dette er freaker uten like og man MÅ jo bare føle seg litt bedre etterpå. Det er fantastisk. Igrunnen er jeg ikke veldig vanskelig å tilfredstille på tv-fronten. Etter ca 4 min detter jeg helt inn i det som beveger seg på skjermen uansett hvor uinteressant det måtte være. Somregel sovner jeg, hvis det da ikke er for mye forandring i kanal og volum.

Sweet smell of sunday!

Det er årets første søndag og jeg våknet i egen seng uten hodepine, halvparten av gårsdagens klær plassert rare plasser på kroppen og ingen angst. Jeg likte det ikke, jeg mislikte det faktisk så sterkt at under frokostrøyken min gikk det opp for meg at jeg måtte ha en liten konsultasjon med Jack. Han bestemte at vi burde rydde rommet. Der og da virket det som en god idè. Dette begynnner å nærme seg to timer siden.

Slik har dagen gått- det første vi gjorde var å rydde opp fater og glass etter Uffe og Naboens etegilde igår. Vi hadde 250g biff hver, forsåvidt rimelig rå og uspiselig så en god del lå igjen, hver sin hvitløksbaguett, 1 kg potetsalat, en hel pose pomfri som var knallhard toppet med bernaise!

Etter dette pusset vi tennene og åpnet døren til rommet. Her pelmet vi alle klær og annet fjas som dekker gulvet ut i gangen og tok oss en røyk. Så åpnet vi en av pilsene som lå til kjøling i hagen som nå er fungerende kjøleskap. Etter å ha slengt på en maskin med klær til vask satt vi oss til rette på gulvet for å ta en liten kabal og se om vi trivdes med å ha plass her. Det gjorde vi.

Egentli er det Jack som står for ryddingen. Jeg leter egentli bare etter hårbørsten min. Nå tror jeg vi skal støvsuge gulvet, så ta en røyk, poppe en ny pils, skifte på sengen, koke nudler, ta en røyk, poppe en ny pils og så rydde alt som ligger i gangen der det egentlig burde ligge. Med mindre vi bare slenger det inn igjen på gulvet. Det gjenstår å se!