The sky glows, i see it shining with my eyes closed!

For en nydelig morgen. Depresjonen henger som et slør i hele leiligheten og det viser seg godt på rotet som har hopet seg opp i noen uker nå. Det ryddes bare det mest nødvendige og klær og puter og dvdcover ligger slengende til man tråkker på det, banner høyt og sparker det under et bord eller sofa. Så blir det liggende der.

Likevel har jeg en idiotisk smilende ku i magen. Ja, jeg vil aldeles tippe at det er en ku. Og jeg skjønner faen ikke hva min innvendige ku har for grunn til å smile. Utenom en mann da, men det er ingen mann, så da var den teorien ute av verden før den egentlig fikk starte.

Men så er det jo kanskje en mann likevel, og kanskje det er en liten grunn til å smile, men så er nok den grunnen samme som angsten. Og jeg har ikke lyst å gå utenfor døren idag, for jeg er litt redd for å treffe på denne mannen. Men så må jeg jo! Og så er det jo litt kjekt å sitte på avstand og kikke på han også.

Jeg har nå hvertfall dusjet vekk lørdagsfyllet, det er en regel her i huset at man dusjer faen ikke på søndager. På søndager ligger man under dynen i sofaen og ser på tv og har etegilde. Etegilde er det fineste som finnes. Og jeg har rocket vekk julemiddagen jeg spiste på lørdag. Og vasket vekk skammen.

Og uansett hvor negativ jeg er til alt, så smiler den dumme kua i magen min. Og snart skal jeg hente den nye mobilen min med pengene som burde gått til husleie... Men den tid, den sorg!