onsdag 30. mai 2012

Ung, dum, jente.

Ung? Kanskje, tatt i betraktning. Jeg blir hvertfall bare eldre, det er den veien det går for de fleste. For meg gjerne noe fortere enn normalt. Jeg kan nok tidvis beskrives som en gammel mann fanget i en ung jentes kropp. En bitter gammel mann.

Det er ikke nødvendigvis det at jeg er så bitter heller. Det er vel sånn at i noen tilfeller kan bitter og singel mistolkes som synonymer. Jeg liker å tro at det ikke er slik for meg. Ja, jeg er singel, og noen ganger også bitter, men det har ikke alltid en sammenheng.

Singel ja, det var sånn det var. Enslig, alene, peppermø... the list goes on. Far liker å kalle det enestående, og mener at ingen kan si noe imot det. Vel, nå kan de, han ble jo gift tilslutt han og. Det kan hende jeg og blir det, gift altså. for det er ikke sånn at jeg har sterke religiøse motforestillinger mot parforhold. Jeg tror jeg bare er dårlig på det, men alt er relativt og det kan jo hende jeg bare var dårlig i det eneste forholdet jeg noensinne har hatt. Det kan forsåvidt også hende det var han som var dårlig på det.

Han gikk nå hvertfall videre, og fant det han trengte i en annen dame. Jeg og gikk videre, og fant det jeg trengte i megselv. Og venninner. Det eneste jeg ikke har funnet er vel sex, men nå trenger jeg vel ikke det så mye heller. Jeg tror ikke sex definerer et menneske, eller, kanskje skikkelig god sex. Gjerne det er akkurat sex som definerer visse folk. Jeg tror hvertfall ikke mangel på sex gjør det.

Sex var virkelig ikke poenget mitt, det var bare nok en avsporing, innimellom kan kvinner være litt sånn, mister fokus, selvom vi skryter av at vi kan gjøre to ting på en gang. Poenget mitt var at det var han som måtte finne seg en ny kjæreste for å ha det fint, ikke jeg. Jeg trengte bare litt tid på å finne tilbake gleden i megselv. Og ingenting er tryggere enn det, men så har jeg jo en gammel mann med på lasset. Han hjelper meg med beslutninger som er for omfattende for en liten jente å ta på egenhånd.

En gang i fremtiden kan jeg nok bli en god kone for noen. En pliktoppfyllende vaskekjerring, som steller seg på fredan når det er på tide å legge seg på rygg og snu hodet andre veien. Som bruker ukedagene på å mate barna og stryke skjorter. Og helgene på å servere øl når mannfolket knipser. Kanskje det var det jeg gjorde feil sist, men da var jeg bare et lite barn som ikke visste noe om kjærlighet og plikter, og sammenhengen mellom dem to.

Ikke at jeg vet så uendelig mye om kjærlighet nå heller. Mine erfaringer med den har jeg fra filmer som The Notebook hvor handlingen er lagt til 1940-tallet da ekte kjærlighet sikkert var mer enn et flott eventyr. Siden den gang har hippiene maltraktert 'True Love' prinsippet med 'Free Love', som jeg antar betyr å pule rundt, og feministjævlene har dratt såkalte kvinnerettigheter frem i lyset og knust ideèn om 'Drømmedama'. Jeg tror dette er de viktigste hendelsene som har ødelagt min generasjons mulighet for kjærlighet og kjernefamilien.

Det å pule rundt er ikke så uvanlig lenger, ei heller for kvinner. Ingen gidd å invistere tid og arbeid i et forhold når det bare er å finne seg et nytt. Folk gifter seg med mennesker de har kjent i noen år, i Guds Hus, men kan nesten ikke vente med å skille seg igjen av grunner som: han lå med barnepiken. JAVEL, voks opp, alle ligger med barnevakten, tilogmed Jude Law, du kan takke det glade 60- og 70- tall for denne typen utskeielser. Og du kan takke kvinnerettighetene for at du tror du har lov å reagere.

Jeg hadde egentlig ingen mannsjåvinistiske baktanker da jeg begynte dette blogginnlegget. Men det ender fort sånn med meg, jeg skylder på det svakere kjønn for alt som er feil i verden. Tror det er der den bitre gamle mannen i meg kommer til. Det og brunt brennevin. Eneste interessene han har, den gamle grinebiteren.

Faen, nå mistet jeg tråden igjen. TYPISK meg. Jeg bare avbryter her jeg.

Ingen kommentarer: