Ung, dum, jente.

Ung? Kanskje, tatt i betraktning. Jeg blir hvertfall bare eldre, det er den veien det går for de fleste. For meg gjerne noe fortere enn normalt. Jeg kan nok tidvis beskrives som en gammel mann fanget i en ung jentes kropp. En bitter gammel mann.

Det er ikke nødvendigvis det at jeg er så bitter heller. Det er vel sånn at i noen tilfeller kan bitter og singel mistolkes som synonymer. Jeg liker å tro at det ikke er slik for meg. Ja, jeg er singel, og noen ganger også bitter, men det har ikke alltid en sammenheng.

Singel ja, det var sånn det var. Enslig, alene, peppermø... the list goes on. Far liker å kalle det enestående, og mener at ingen kan si noe imot det. Vel, nå kan de, han ble jo gift tilslutt han og. Det kan hende jeg og blir det, gift altså. for det er ikke sånn at jeg har sterke religiøse motforestillinger mot parforhold. Jeg tror jeg bare er dårlig på det, men alt er relativt og det kan jo hende jeg bare var dårlig i det eneste forholdet jeg noensinne har hatt. Det kan forsåvidt også hende det var han som var dårlig på det.

Han gikk nå hvertfall videre, og fant det han trengte i en annen dame. Jeg og gikk videre, og fant det jeg trengte i megselv. Og venninner. Det eneste jeg ikke har funnet er vel sex, men nå trenger jeg vel ikke det så mye heller. Jeg tror ikke sex definerer et menneske, eller, kanskje skikkelig god sex. Gjerne det er akkurat sex som definerer visse folk. Jeg tror hvertfall ikke mangel på sex gjør det.

Sex var virkelig ikke poenget mitt, det var bare nok en avsporing, innimellom kan kvinner være litt sånn, mister fokus, selvom vi skryter av at vi kan gjøre to ting på en gang. Poenget mitt var at det var han som måtte finne seg en ny kjæreste for å ha det fint, ikke jeg. Jeg trengte bare litt tid på å finne tilbake gleden i megselv. Og ingenting er tryggere enn det, men så har jeg jo en gammel mann med på lasset. Han hjelper meg med beslutninger som er for omfattende for en liten jente å ta på egenhånd.

En gang i fremtiden kan jeg nok bli en god kone for noen. En pliktoppfyllende vaskekjerring, som steller seg på fredan når det er på tide å legge seg på rygg og snu hodet andre veien. Som bruker ukedagene på å mate barna og stryke skjorter. Og helgene på å servere øl når mannfolket knipser. Kanskje det var det jeg gjorde feil sist, men da var jeg bare et lite barn som ikke visste noe om kjærlighet og plikter, og sammenhengen mellom dem to.

Ikke at jeg vet så uendelig mye om kjærlighet nå heller. Mine erfaringer med den har jeg fra filmer som The Notebook hvor handlingen er lagt til 1940-tallet da ekte kjærlighet sikkert var mer enn et flott eventyr. Siden den gang har hippiene maltraktert 'True Love' prinsippet med 'Free Love', som jeg antar betyr å pule rundt, og feministjævlene har dratt såkalte kvinnerettigheter frem i lyset og knust ideèn om 'Drømmedama'. Jeg tror dette er de viktigste hendelsene som har ødelagt min generasjons mulighet for kjærlighet og kjernefamilien.

Det å pule rundt er ikke så uvanlig lenger, ei heller for kvinner. Ingen gidd å invistere tid og arbeid i et forhold når det bare er å finne seg et nytt. Folk gifter seg med mennesker de har kjent i noen år, i Guds Hus, men kan nesten ikke vente med å skille seg igjen av grunner som: han lå med barnepiken. JAVEL, voks opp, alle ligger med barnevakten, tilogmed Jude Law, du kan takke det glade 60- og 70- tall for denne typen utskeielser. Og du kan takke kvinnerettighetene for at du tror du har lov å reagere.

Jeg hadde egentlig ingen mannsjåvinistiske baktanker da jeg begynte dette blogginnlegget. Men det ender fort sånn med meg, jeg skylder på det svakere kjønn for alt som er feil i verden. Tror det er der den bitre gamle mannen i meg kommer til. Det og brunt brennevin. Eneste interessene han har, den gamle grinebiteren.

Faen, nå mistet jeg tråden igjen. TYPISK meg. Jeg bare avbryter her jeg.

Dagens helt: Ikke Murphy hvertfall!

Dagens helt kan være Haugesund Taxi med de nydeligste og mest positive taxisjåførene. Tilogmed i Stavanger har de lavere takst enn de lokale selskapene, og snille og greie sjåfører som tilbyr meg å sitte på helt til Mortavika for kun en hundrings. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.

Dagens helt kan også være Kystbussen som lar meg sitte på til Bergen uten å betale ekstra selvom det var min egen fraværenhet og uoppmerksomhet som gjorde at jeg lot den bussen jeg egentlig skulle ta kjøre til Bergen uten meg.

Dagens helt kan vel gjerne og være Mammi, hun er så perfekt og knusegod at hun handler frokost til meg sånn at jeg kan spise frokost imorgen før jeg slenger meg på tredemøllen. Dette gjør hun siden jeg kommer en time senere frem enn jeg skulle og derfor ikke rekker butikken selv.

Jeg har vært en vims ser du. Skal besøke familien min idag nemlig. Og siden jeg jobber til 4 så skjønte jeg etter mye tenking at det beste var å ta bussen som går fra byen kl 18:15 ettersom jeg måtte hjemom og hente baggen min. Lang historie to pinlig detaljerte forklaringer kortere: jeg måtte gå en time tidligere fra jobb for å rekke bussen kl 17:10.

Så, når bussen til byen begynner å nærme seg 10 min forsinket og jeg får pækkern, praier jeg en taxi til Tjensvoll og har plutselig 20 min på meg :D Det hjelper lite når jeg lar bussen kjøre forbi, ene og alene for jeg ventet på BERGEN DIREKTE bussen og de har endret heading til 400 Leirvik ( B E R G E N).
Men Monkey vet råd og ringer til Kystbussen så fort som peanøttsmør og forklarer at jeg ble plutselig tilbakestående. Desverre kunne han ikke snu og hente meg, men han kan ringe til han som skal kjøre om en time og si at han må huske å plukke opp mongoen som venter på Tjensvoll. Og dermed har jeg en hel time på å røyke meg kvalm, siden jeg er på slankern og ikke kan spise pølse på Esso.

Bussen kom, og hverdagshelt nr 4 lar meg sitte på uten ekstra utgifter ettersom jeg har jo betalt for en buss jeg ikke tok. Og godt var det, for når jeg dro med meg den tunge baggen min bort på Kiwi for å kjøpe en 20pk Kreft så glemte jeg helt å ta ut penger til neste buss. Jeg var så opptatt med å mane frem viljestyrke fra alle mine år som anorektiker, slik at jeg skulle kunne motstå hvetebolle-fristelsen. Det klarte jeg, posen ligger uåpnet i vesken min.

Derimot trøkket jeg ferge-mat i gapet, og det er nok 100 ganger verre. Men det skal aldri skje igjen.
Jeg har hvertfall kommet meg avgårde. Så litt feil tok nok Murphy, det holdt at 70% av alt som kunne gå galt gjorde det!