Audifil...

Evigvarende trassalder...

Mesteparten av befolkningen har vært gjennom den, den perioden i livet da alt må protesteres mot. Ingenting er godt nok og beste løsningen på alt er å bare rømme. I de fleste tilfelles innebærer rømningsforsøkene en time eller to i trehuset i hagen, eller evt med et glass saft hos naboene.

Jeg vil tro at de fleste av oss mennesker vokser fra dette, somregel rett etter 4 års alderen, men ikke jeg. Oh no, jeg har fremdeles en utemmelig dragning mot fare og forbudte ting. For å ikke glemme sølepytter, SØLEPYTTER, jeg simpelthen elsker dem. Det er min hemmelige kjærlighet. Vel, ikke fullt så hemmelig nå lenger.

Jeg har også andre, gjerne litt mer negative trassalder tendenser. Jeg sluttet feks aldri å sparke hardt i saker, som dørkarmer og bordben for å utagere mitt sinne mot regler, eller det å i det hele tatt få et nei. Dette resulterer ofte i at jeg skader megselv mer enn dørkanten, som igjen resulterer i å snu seg tilbake til det mennesket som øyeblikket før har vært sentrum for all min irritasjon. Og nå, med dirrende lepper og bedende øyne, er tiden inne for å få trøst.

Et annet barnlig særpreg jeg kan nevne, nå når vi uansett er inne på avsløringer. Jeg har en formening som jeg ikke klarer å endre: at jenter ser best ut med langt hår. Det gjelder opp til 30 års-alderen, og uansett hvor fint ditt korte hår er så kommer jeg til å innbille meg om at du ville sett bedre ut med langt!

Nå må vel disse pinlighetene snart ta slutt sitter vel du og tenker.... men det er EN ting til:
Jeg venter alltid med å tisse helt til det nesten er for sent. Da spesielt om jeg ser på tv. Jeg klarer ikke å tvinge megselv til å ta det halve minuttet der tar å løpe ut for å tisse. Jeg må alltid vente til det er reklame, men når den kommer har jeg mest sannsynligvis glemt helt hva jeg skulle.

Aich, på en skala fra 1 til 10... hvor mye er det på tide å vokse fra seg disse sidene?

Søndagen er den verste dagen i uken...

Jeg har nå hatt min første edru-lørdag i hele 09. Det føles jævli... Jeg har aldri vært så uthvilt på en søndag, jeg liker det ikke. Dette er ikke min stil!

Jaja Kaja, nå vet jeg hvertfall hvordan jeg IKKE vil ha det på søndager. Jeg har tilogmed spist frokost, det må være en første for alt. Men man lærer til stadighet noe nytt om segselv, og jeg er ikke en person som trives med å være edru på en lørdag.

Jeg har rett og slett ikke følt meg så elendig i hele år. Og langt uti forrige år, for å være ærlig. 3 edrudager på en uke :S Helledussen. Det er like mange som de 3 ukene før der tilsammen... Faktisk en mer.

Badabing, badabang.... Idag blir det stadion folkens, gleder meg til å se Brann slite ræven av på banen, har ingen forhåpninger om seier. Det er stygt å si det, tror nok positiviteten min trigges av Hansa, og når jeg nå ikke har det flytende å blodårene mine lenger kommer pessimismen tilbake.

Hvordan er deres søndag?

Alle må jo få...

Som dere kanche skjønner har jeg gjort noe jeg ikke burde. Misforstå meg rett, det var veldig nødvendig at det skjedde... Ikke at situasjonen har bedret seg lixom, men nå vet jeg hvertfall hva jeg vil, eller i dette tilfellet: ikke vil!

Jeg har nok trampet på noen følelser for å komme frem til hva jeg mener selv, ikke med vilje og ikke fordi jeg liker å være slem. Utenom at jeg gjør det. Men jeg syns ikke han fortjener det. Jaja Kaja, det går nok over som en influensa det der "følelses" greiene der.. Maen e nok bare forvirret.

SÅ, jeg prøvde å unngå hele situasjonen. Men det vet vi jo alle at jeg ikke klarte. Men jeg lærte noe da. Alle må kanche ikke få allikevel, sålenge jeg gjør det :) Nå har jeg en venn mindre, som ringer meg innimellom, sender meg mld innimellom, men som ikke lenger får noe svar.

Hvordan kan en SÅ liten jente rote SÅ mye?

Det er livets store spørsmål... Jeg skal spare dere bilde av hvordan rommet mitt ser ut idag, for det er ikke BARE det som er problemet. Eller jo, det er grobunnen i problemet hvertfall. Jeg har mistet batteriet til kameraet mitt, eller dvs det er et sted på rommet, sikkert under klærene, jeg vet bare ikke hvor.

Grunnen til at batteriet ikke lenger er i kamera er fordi det trengtes lading, men da jeg skulle stappe det i laderen fant jeg ikke laderen under alle klærene. JO, jeg fant en lader, men det var til det kamera som nå er på reperasjon fordi jeg mistet det i et gulv som ikke dempet fallet ved hjelp av masse klær :S

GOSH, hvertfall jeg husker klart og tydelig at jeg la batteriet ytterst på senga der jeg hadde scoopet vekk den schvære deilige dobbeldynen min, ( pluss Uffe sin enkeldyne som ligger klar her til når hun skal campe, noe som er så å si hele veien :D ) og plutselig noen dager senere når jeg kom på at jeg ville ta bilde av noe så var batteriet vekkebort.

Skjønner ingenting. Ikke har jeg tid til å rydde heller, og ikke har jeg noe sted å rydde alle klærene til! Jeg har for lite skap, eller evt for lite gulv. Eller så er mamma rett og slett for effektiv, jeg kan ikke reise vekk mer enn en helg jeg før hun har kidnappet alt skittentøyet mitt og vasket det.

Skjønner hun ikke at hvis jeg skal ha plass i skapet mitt må minst en måneds forbruk av klær ligge til vask? Herreguuud, dette er takken for å bo gratis hjemme, rene klær uten å forbrenne så mye som en kalori. Tror jeg må skrive et takke kort. Ironisk godt jobbet mamma, ironisk godt jobbet!

Dobbelspill av en annen dimensjon!

Aller først vil jeg avsløre megselv. Jeg er ingen snill pike... Jeg hater ordspillet: alt ordner seg for snille jenter. Det gjelder nemli ikke meg. Jeg prøver mitt beste og det er lenge siden jeg har rotet det så fint til for megselv som jeg nå har.

Nå passer det seg gjerne å fortelle hva jeg har gjort? Jeg har jo tidligere fortalt om Gutt, som jeg helt siden nesten starten har hatt en ting for. En ubeskrivelig "ting". Jeg bare digger livsjiten ut av dette mennesket. Han er så original, laidback og han driter så totalt i meg at den våkner en liten faen i meg og så jobber jeg ekstra hardt for det. Pluss vi vet jo at vi fungerer sykt bra sammen seksuelt. Det er ingen hemmelighet.

Det var dobbelspill-delen i det hele da! For noen innlegg siden nevnte jeg denne Heit, som er så fantastisk at jeg har ikke ord for det. Amazing menneske, det er de jo selvsagt begge to. Men Heit prøver jo, han VIL jo ha meg. Og hva faen gjør jeg? Er en dust tilbake. Jeg har sagt ifra at det ikke blir noe mellom oss og at han fortjener bedre. Men jeg vet ikke om jeg klarer å overbevise han om at jeg virkelig mener det. Hvordan kan jeg det når jeg ikke klarer å forsikre megselv?

Ene delen av meg sier at det er lurt å holde sin avstand, la det hele blåse bort. Men jeg klarer ikke, for han er så snill, god, morsom og jeg trives sykt godt i hans selskap. Andre siden av meg støtter dette, ber meg om å kaste meg inn i armene hans og aldri gi slipp. Ta imot all gleden og kosen vi kan ha sammen, men det går ikke det heller.

Rett og slett fordi det ikke bare er han som står i hodet mitt. Vi har jo Gutt også, pluss etpar back-ups. Og Heit fortjener ikke noe mindre enn å være noen sitt alt og eneste <3 Faen heller, hvor kom denne jævla samvittigheten fra? Det passer ikke inn noen sted. Ingen av de andre guttene fortjener mindre heller? Jeg elsker jo alle sammen... utenom at jeg ikke elsker noen av dem, men jeg digger de hvertfall. De er greie mennesker. Men det er hvertfall ingen av de andre som vil være mitt alt og eneste da:)

Skjønner problemet her eller? Nei, det kan dere umulig... før dere innser at Heit og Gutt er kompiser.. Dritgode kompiser faktisk :S Og jeg og vil være kompis, men det er vel kanche ikke helt optimalt. Hvertfall ikke SÅ gode kompiser at noen tror det er mer. Slem pike, dritslem. Uten å ville det selv engang. Det er ukult og jævli... selv når jeg prøver å gjøre alt det riktige fucker jeg ting til! Skyt meg i leggen... Over og ut!

Luxura... it's your body!

Dette kan være den setningen i hele verden jeg har hatet mest denne måneden. Hele veien mens man kler på seg etter å ha nytt litt god, og litt dårlig musikk i solariumet repeteres denne setningen med akkurat sånn mellomrom at det blir MAX irriterende.

Hvertfall ble det sikkert DEN dyreste turen i solarium jeg har hatt noen sinne, men den kjekkeste også. VI valgte jo selvsagt å ta sol på Kvadrat, siden vi da kunne ta en tur innom min gamle arbeidsplass å vinke og smile til de som jobber der, elskelige mennesker alle sammen.

Så når vi nå allerede var på senteret tok vi turen innom noen av butikkene... Jeg forbanner Kvadrat for å ha så mye bra butikker. Det endte opp med en del mer enn det lille knicknacket vi skulle ha. Som eyeliner og ansiktsrens. Det ble en ny veske, en ny bag, nye solbriller, ny jumper og sist men ikke minst... Nytt kamera!

HAT på Siba i samme slengen. Det er vanskelig å gå inn der uten å handle, spesielt med den geniale Siba-kortet hvor man får bonuspoeng på ting man uanz har tenkt å kjøpe og gjør det neste man evt vil handle billigere :D Holy Macaroni, og på toppen av dette får man ikke regningen før en måned etterpå, og velger man da å betale hele beløpet med engang er det ingen renter. GENIALT, et kort etter mitt hjerte.

Såååå, jeg elsker det nye kameraet mitt, det er nydelig.. vakkert vakkert og grønt. Det var det som lurte meg. Når jeg kom hjem og åpnet esken fant jeg ut litt andre småting med kameraet også. Det er foreksempel 4 gb internminne i det, i tillegg til plass til minnekort. Fy faen, jeg sier det. Touchscreen er det også.. og egen innstilling for å ta bilder av fyrverkeri. Nevnte jeg at det er NYYYDELIG?

Jeg er en spontan shopper, men det er ikke den eneste spontane som har skjedd idag, som jeg nevnte i forrige blogg-innlegg reiste Uffe fra meg etter allerede en natt. Jeg vet hva dere tenker nå, det suger å sove sammen med Nakenpuiz og det skal jeg ikke nekte for, jeg tar all plassen, all dynen og både sparker og slår om jeg har vonde drømmer... men det var faktisk ikke derfor. Hun fikk seg ny jobb. Gratulerer til hun igjeeeen. Så jeg ble sittende på msn litt senere på dagen og det var da det skjedde. Meg og Blondie fikk en brilliant idè, hun burde komme og besøke meg. Så det gjør hun, flyet lander imåren og jeg har allerede planer for oss.

Imåren blir det film og greier med mine tidligere kollegaer og på torsdag og fredag blir det ut :)

Dette ble langt... men helt til slutt.. På en skala fra 1 til 10, hvor alkoholiker er man om man pilser 10 av 11 dager på rad og fremdeles har planer om å pilse i 5 dager fremover?

S-town FO SHO!

Nå har Uffe og Naboen vært våken i et par timer. Vi sovnet i min skammelig deilige seng i Sun City og da sier det vel seg selv at vi våknet der og :) Grunnen til at vi våknet så tidlig var at Uffe sin far ringte og gratulerte henne med ny jobb, så hun snur på hælen og reiser hjem igjen til Bergen allerede idag. Men FØRST skal vi ta sol <3 Må jo få se noe av byen når vi først er her!
På en skala fra 1 til 10... hvor mye elsker vi Uffe?? For meg, minst 14 :D