Pakket og klar... sånn mentalt sett hvertfall.

Om jeg ikke har sagt det allerede så har jeg funnet leilighet, kjempesøt og nyoppusset. Helt nytt kjøkken og bad. Fiiiiint! Jeg elsker det, tror jeg hvertfall, jeg har ikke flyttet inn enda. Men hvertfall ligger den supergreit til, sentralt nok, men ikke sånn bråkete midt i byen liksom. Og nå har vi litt ting å bo på også, senger, sovesofa som er kjempefin, tv-benk og grønne tallerker. Jeg elsker grønt. Jeg har ikke sagt det til kånå enda, men vi har altså det. Og de nydeligste speilene jeg har sett i hele mitt liv.

Det er ikke så veldig langt å gå til den nye jobben min heller, et stykke altså, men kortere enn til den gamle jobben. Hverfall herfra, siden jeg har flyttet til en ny by. Den nye jobben, har jeg fortalt om den? Sikkert ikke, da får dere bare undre i stillhet. Neida, joda.. jeg har to jobber og den ene er som selger i data-avdeling. Wuuhu!

På søndag reiser jeg til vestlandets hovedstad. Vakre Bergen. Der skal jeg være lenge nok til at jeg får pakket og styrt. Pluss at jeg skal se Brann-Leeds, ellers dør jeg. Må forresten glo gjennom hele arkivet (les: papirhelvetet) for å lete frem andre delen av skattekortet siden jeg nå har to jobber. Faen så mye det er å tenke på. Nå er jo hvertfall en del av det i boks. Utenom kaffitrakter, og det er ikke bare-bare som de sier så fint, for jeg skal ha den svarte
Moccamasteren. Ikke bare svart hank på kannen, svart metall. Den er superfin. Pluss at det er kvalitet for det er jo Moccamaster. Og så mye kaffi som jeg drikker så føler jeg at jeg kan kreve litt kvalitet av trakteren min.

Den splitter nye tv'en min er kommet på lager i Bergen så den får jeg også hentet. Onkel kommer helt til Bergen med stor bil og henger for å hente all bullshiten vår. Mitt og kånå sitt rot. Han er supersnill. Idag kjørte han meg i 3 timer sørover for å hente den nye sofaen. Hoho, vi fikk en fin tur for å si det sånn, jeg måtte powernappe på veien for jeg ble så sliten av å bære den massive greien.

Helledussen, nå ble jo dette et langt innlegg, det har en tendens til å bli sånn. Når jeg først husker å blogge så har jeg så mye å si. Ble forresten stoppet av onkel Politi igjen nå på søndag, samme som sist, rutinekontroll. Like hyggelig som sist gang midt på natten når jeg egentlig bare vil hjem i sengen. Forresten, det må jeg nå og, i seng altså. Jobb i morgen tidlig, som dataselger. Ikke som det andre.

That's alright because I like the way it hurts...

Etter å ha delt en vin med megselv ikveld har den sentimentale og selskapsyke delen av meg våknet til live og innsett hva jeg har flyttet fra. Ikke at det egentli er noe, men jeg bare liker å tro det. Og i akkurat sånne øyeblikk som dette liker jeg å kalle det forelskelse og ekte kjærlighet, selvom jeg vet det ikke er det.

Men så er jeg jo selverklært Dramaqueen og er jo driiiiitforelsket santvel. Utenom når jeg flørter med andre, eller noen kysser meg, eller jeg våkner med de dagen etter. Da betyr det jo lite, tenker ikke på det engang. Denne såkalte ekte kjærligheten som bare finnes når det passer meg. Men så vet jeg jo jævlig godt at det eksisterer ingen fler av dette mennesket. Og det er sikkert like greit, for da hadde nok verden gått under av vidunderlighet.

Men så vet jo alle det, at det finnes bare en, og det er du. For i bunn og grunn og når edrueligheten tar innpå, så er de midlertidige kjærestene mine bare et pust i vinden. Og kjærlighet, ja abselutt er det det. But that's alright because I love the way you lie!

Ble jo sjekket opp da..

Så, rett etter jeg hadde skrevet forrige blogginlegg stakk jeg av i doningen til far for å handle godis. Og det gjorde jeg, så på vei hjem fant jeg vel ut at videosjappa var nedlagt, og da ble jeg så deprimert at jeg ikke gadd å gå på noen annen videosjappe, men heller bare kjøre rett hjem i påddebuå. (det er der man går når man skal være pådden)

Og hjem kom jeg, pådden og sur, og bunkret megselv i sengen. Deretter skrøt jeg til alle jeg kjenner av at jeg har fri, ikke at det er noe å skryte av siden jeg bare kjeder meg uansett, men planen var jo å feite seg opp litt. Ikke minst skulle jeg legge meg tidlig siden jeg har lovet å være barnevakt i mange timer imåren, og må våkne kl 8.

Hvertfall, midt i skrytingen min får jeg mld av han som bestemmer når jeg får jobbe. Og han ville at jeg skulle komme på jobb ASAP. Etter harde forhandlinger ble vi enige om at jeg skulle få gå kl 1, om det ikke var krise da. Det var det og jeg kom meg ikke avgårde før halv 3. Meeeeen, hadde jeg fått gått tidligere hadde jeg nok ikke blitt sjekket opp av Onkel Politi. Ja, jeg velger å kalle det sjekket opp.

Så denne unge karen av en Politimann, noe som ikke var kjempevanskelig å skjønne at han var av hatten, jakka og nøkkelbåndet med logo overalt, introduserte seg likevel som Politiet. Og jeg svarte: Hei Politiet, hva kan jeg hjelpe deg med idag? (inni meg skalv jeg som faen for jeg hadde da virkelig kjørt litt for fort gjennom byen. Kl er da tross alt halv 3.) Men Politiet ville bare se førerkort og vognkort, så da måtte vi jo selvsagt bak i bagasjerommet da, siden det av åpenlyse grunner er der jeg oppbevarer førerkort. Politiet holdt trygg avstand og lommelykten rettet mot bagasjerommet i det jeg åpnet. Hva trodde han jeg skulle gjøre? Dytte han ned i og kidnappe han? Herremin, jeg er jo bare en liten jente og det stod to andre Politier ganske så nære.

Han har nok bare sett for mye på tv tenker jeg, men følte likevel for å forklare at jeg bare ikke ville ha vesken min liggende åpenlyst inni bilen mens jeg var parkert før jobben. Og det skjønte han, og spurte hvor jeg jobbet, og om vi var stengt allerede. Og så nevnte han litt strengt at jeg hadde nok ikke drukket mens jeg var på jobb da vel? Og jeg svarte at såklart hadde jeg ikke det, men jeg hadde hatt en glass vann, men jeg tror ikke det var det han mente. Her ender egentli historien om mitt andre møte med Politiet og rutinekontroll. Han ba meg kjøre fint og ønsket meg en fin kveld videre. Og jeg svarte såklart at det måtte han også.

Faen, nå må jeg sove, skal opp kjempetidlig for å barnevakte. Planen er å spise lunch med mammaen av barnet ca midt på dagen og så reise ut til min søster når mammaen av barnet er ferdig på jobb.

Adjø, på gjensyn og god bedring :)

Akkurat nå...

.. hører jeg Twilight reklame som gikk to ganger rett etter hverandre på Spotify, fordi jeg liker reklamer og ikke har giddet å ta meg bryet med betalingen.

.. ligger jeg alene på rommet og venter på at det skal rydde segselv.

.. funderer jeg på hva som er beste måten å utrydde edderkopper.

.. vurderer jeg å stikke ut og leie hele videosjappen så jeg har noe å gjøre, evt ta en fin dose sovetabletter og bare sove til imåren.

.. har jeg rundet finn.no på jakt etter et sted jeg kunne tenke meg å bo

Høres ut som jeg nyter livet? Jeg kjeder meg som faen, jeg gleder meg så sykt til kånå kommer og flytter inn med meg at jeg har vurdert koma frem til det. Utenom de dagene jeg skal jobbe da. Er det mulig å være mer ensom? Huset er jo fullt av folk her, og jeg vil bare ligge å råtne på rommet alene.

.. virker det som en god idê å drikke seg snydens på whiskey og bare slå ned seg selv for underholdningen.

.. skulle jeg ønske jeg turde å gå ned på gulvet til edderkoppene for å koble opp Nintendo 64!

.. tenker jeg på nakne menn og da spesielt Aksel Lund Svindal.

.. synes jeg det er kjipt at alle jeg liker er utenlands så jeg ikke kan ringe til dem non-stop!

.. angrer jeg på at jeg skrev non-stop, for nå fikk jeg lyst på det. Selvom jeg egentli kaller det for momstop. Skikkelig lyst på det, kanskje jeg skal ta med meg kånå t far og gå å handle godis :) Ja, det gjør jeg faktisk.

Søndager skal bli en så mye bedre når kånemor kommer. Da blir det skikkelig søndagsfrokost og vi skal alltid være bakfull og ha det kjempekjekt og le av oss sjæl!!

Sorry, I don't speak drunk...

Jeg har kommet frem i S-town hvor jeg skal tilbringe ganske mye tid fremover. Jeg har vært i byen nå to kvelder på rad, men edru for en gangs skyld. Faen så vemmelige folk er når man er blandt de få uberusede. Ingen tar hensyn og folk bare valser og danser inn i deg. Og musikken er høy og folk mumler og du hører egentli bare akkurat det du vil høre. I motsetning av hva jeg ville tro savner jeg de kjekke kundene mine på Leffisen. De flotte velstelte mannfolka som skulle ha barbermaskin og mobiltelefon. Jeg savner ikke dem som skulle kjøpe vaskemaskin med kånå si.

Igår natt når jeg omsider kom meg hjem, kjørende i den gode gampen som er far sin, var jeg så heldig å få ansvaret for mitt superduper drita søskenbarn som var dårlig og likbleik. Ganske så logiske symptomer i den tilstanden vil jeg tro. Men jeg var jo dritsliten og ville helst bare sove. Noe jeg ikke fikk før sånn halv 6 ettersom vi ble sittende oppe og prate om de samme tingene om og om igjen.

Høres ikke så gale ut? Nei, det var jo ikke det, om ikke bare kånå til far hadde vekket meg grytidlig idag morges, kl 13.15 og mente jeg måtte komme og holde hun med selskap. Jeg kan love deg jeg ikke hadde noe lyst til det, men jeg gjorde det likevel. Håper hun har vett til å la meg sove ut imåren tidlig.

Jaja, jeg får fortelle mer om mitt super-spennende liv senere. Nå kapitulerer jeg! På min gravstein skal det stå gravert: Meg og min mojo har levert!